Festivallivets oppturer og nedturer

Sommer er festivaltid. Enten du liker country eller gammeldans, speed metal eller psytrance, erotisk friteater eller nålebinding, vikinghjelmer eller fremmede kulturer, tango eller synkronsvømming, matlaging eller lafting av tømmer – så finnes det en festival for deg. Garantert.

Hva blir det neste? Cupcake-festival? Sarkastisk bilde fra årets Sauna Open Air.

Å dra på festival pleier å være morsomt og sosialt. Søle og regn, klamme telt, dårlig lyd, hjemmebrent og trekkspill er en del av sjarmen, men slikt kan også være til bry. Her er noen av gledene og sorgene ved å dra på festival.

Festival på plussiden

  • Du møter likesinnede. Du trodde kanskje du var den eneste som drev med polynesisk folkedans. Men det var helt til du dro på folkedansfestival og møtte 58 år gamle Per fra Ranheim, en kløpper på både luna og noho hula.
  • Du får venner over hele verden. José Maria har reist helt fra Mexico til Bergen, kun for å få med seg tidenes siste Hole in the Sky. Han er storfan av Archgoat, og det er du også. Han sier at du er hjertelig velkommen til å bo hos ham når de spiller i Mexico – og han mener det.
  • Du kan få sjansen til å hilse på idolene dine. Noen ganger arrangerer festivalene autograftreff, av og til får en sneket seg inn backstage for å drikke gratis øl og en sjelden gang får en innpass i superstjernens private telt. Hvis en liker slikt, da.

En journalist får oppleve litt av hvert. På Screamfest møtte jeg Tom Angelripper fra Sodom (t.v.). Ole og Tore fra The Batallion er også med på bildet.

  • Du kan feste hele døgnet. Festivalområdet, campingen og/eller hotellrommet er fristeder der du kan rote og herje så mye du orker.  Skillet mellom dag og natt, virkelighet og fantasi, er borte.
  • Du oppdager artister du ikke har hørt eller sett før. Kanskje du finner en ny favoritt? Hvem hadde trodd at det lokale bluegrassbandet skulle være festivalens høydepunkt?
  • Ingen bryr seg om hvordan du ser ut. De fleste er herjet av lite søvn, dårlig vær, fet mat og ymse væsker. Ingen leer på brynet når du går forbi med hullete klær og kråkereir i håret. Slikt utseende tiltrekker seg positiv oppmerksomhet, og kan lede til alt fra en runde i høyet til giftemål og barn.

Bånd knyttes på Wacken.

  • Du får minner for livet. Den beste Elvis-lookalike-konkurransen du har vært på, tidenes Iron Maiden-konsert, verdens feteste bilutstilling, den kuleste campingplassen, det fineste naturområdet og de morsomste menneskene. Alt på din favorittfestival.

Ti nye bestevenner. I hvert fall for et par kvelder på Metalcamp.

Festival på minussiden

  • Du får «venner» du ikke husker å ha møtt. 19 Facebook-venneforespørsler fra vilt fremmede, 87 tapte anrop fra et nummer som er så langt at det være han nigerianske Pokémon-fantasten og pinlige fotoalbum som alle kan se. Dine nye venner har selvfølgelig ikke «closed profiles».

Dagen derpå er ikke alltid like grei.

  • Du trodde du skulle få møte heltene dine, men den gang ei. I stedet endte du opp med brukket nese etter å ha forsøkt å snappe trommestikkene til Arild Engh i Ole Ivars. Det hjalp heller ikke å slikke skoene til vakta, for koppen du fikk igjen for det tilhørte ikke Lemmy, men han fyren som sto bak deg og spydde i takt med «Bombers».
  • Du bor dårlig. Teltet blir rundstjålet, gjennomvått og tatt av vinden, mens hotellet du valgte holder samme standard som den første hybelen du leide. Med kakerlakker.

På Til Dovre faller-festivalen er muligens telt et bedre valg.

  • Folk mister alle hemninger. Å våkne med et telt som er stenket i urin, våte og leirete klær, stjålen lommebok og tungt hode er ikke unormalt. Hvis du i det hele tatt får sove, da.
  • Mangel på fasiliteter. Utedassen er full og lukter verre enn liggesårpusset til en 560-kilos Guinness’ World Records-holder. Blandet med kjønnssykdommer og skumle parasitter som kryper opp i tarmene dine og bosetter seg der, selvfølgelig. Alternativet er å tisse i buskene, men da kan det hende du blir truffet av noen andre som bedriver det samme. Og dusjing? Glem det. I beste fall må du betale for å stå i en fellesdusj som spruter kjønnshår og isvann.
  • Fravær av rent vann. Kompisgjengen kjøpte ti kasser øl, men tenkte ikke på mulig dehydrering av legemet. Det er stekende sol, vanntårnet er tomt og det koster 45 kroner for to desiliter lunkent mineralvann.
  • Dårlig vær. Det slår nesten aldri feil. Utendørsfestivaler herjes av flomkatastrofer, tornadoer, vulkanutbrudd og atomkrig.

På Metalcamp 2008 måtte vi tørke klærne etter en særdeles strabasiøs og regnfull natt.

Hva synes du er best ved å være på festival? Hva er verst? Hvilken type festival foretrekker du?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Musikk og konserter, Reise og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Festivallivets oppturer og nedturer

  1. Best ved å være på festival? Masse god musikk, treffe masse kjente og nye folk.
    Verst? TELT!»#/!»
    Hvilke type festivaler jeg foretrekker? Festivaler uten teltovernatting :) metalfestivaler (Inferno feks.)

    Ugh, verste festivalopplevelsen min må være Quart 2000 eller 2001. Husker ikke.. (vil ikke huske hehe).
    Var jeg og en kompis som var der uansett.
    For det første hadde vi glemt å bestille teltplass (når det er sagt hadde vi ikke med telt engang. Lurt). Men så møtte vi noen felles bekjente som hadde fått et slags «bonustelt» med Coca Cola logo på som vi fikk. Det var pisselite. Ca. 1 meter bredt og 2 meter langt.
    Og selvfølgelig med den rævhølflaksen vår var det plassert i en 45 graders bakke med en svært stein midt under teltet. Joda, funka fint som skille mellom meg og kompisen min.
    Varmt var det også ute, og inni teltet var det nær kokepunktet.
    når vi våkna hadde begge sklidd mot utgangen av teltet og lå nærmest oppå hverandre.
    Kompisen min våkna med foten i potetsalaten vår og greier.

    HERLIGE TELTLIVET JA! Har nærmest angst for telt etter den episoden.

    På dag nr. 2 fikk jeg annengradsforbrenninger på skulderen. Aner ikke hvordan jeg fikk det! men huden så ut som osten på pizza.
    Hadde gått hele dagen uten å ha hatt noe å drikke, og HEY på festival må man jo drikke, så jeg traff noen galne folk som hadde hjemmebrent. Jeg blanda det litt ut i saft og helte nedpå flere glass før jeg bestemte meg for å gå tilbake til teltet fra helvete da det plutselig sa PANG og jeg falt om og spydde blod.
    Havna deretter inn på sykehus til pumping og greier og fikk beskjed at jeg hadde fått sprekker på spiserøret pga. brekninger og kunne derfor ikke drikke alkohol på 1 uke, Uhm..ja,..tok sjansen uansett. Lever enda.

    Sånn ellers helt grei festival, men tror jeg camper i en skog uten telt neste gang :)

    • Radiojente sier:

      Hjelpes, for en historie! Men greit at du fortsatt lever. :p Jeg liker egentlig hotellbaserte festivaler best jeg også, og rene metalfestivaler er favoritten. Man glemmer alltid hvor forferdelig det egentlig er å ligge i telt. Skummelt det der med hjemmebrenten også. En vet aldri hva en får i seg…

  2. Karen sier:

    Vi kjøpte pop-opp telt som egentlig var for 2 personer på Sonisphere, men det kan umulig ha vært ment for 2 voksne. Når bagasjen i tillegg skulle presses inn var resultatet 4 netter uten å strekke ut bena. Men så står man jo på strake ben hele dagen, så da utlignet det seg liksom…

    Har bare vært på Roskilde-campen tidligere, og der er det kaos siste dagen. På Knebworth var det kaos fra første minutt. I teltet på den ene siden slapp man bare alt av søppel rett ned, med spy og tiss på toppen. Teltet på den andre siden hadde utgang motsatt vei av oss og der var det en fyr som ikke ville ha søpla selv så han kastet like så godt alt av matresten ol. over teltet sitt slik at det ble liggende strødd rundt vårt… Er dette vanlig på norske metal-festivalen også?

    • Radiojente sier:

      Æsj, så heslig! Utrolig kjedelig det med trangt telt også. :/ Jeg tror, uten å ha vært der selv, at Roskilde kanskje er en av de verre. Der er det mange forskjellige folk, og da blir det gjerne flere konflikter også. Klart det er mange svin og tullinger på metalfestivaler også, men som regel har jeg opplevd festivalcampene som ganske rolige. Søppel og urin må man dessverre regne med. Det er tydeligvis en del av greia. Teltet til en kjenning av meg ble nedpisset ti ganger i løpet av to dager, men han hadde «gjort seg fortjent» til det. Det beste er nok å holde en lav profil og legge seg litt i ytterkanten av leiren (men ikke så langt borte at ting lettere blir stjålet).

      For komfortens del har jeg gått til innkjøp av et åttemannstelt. Det kom godt med da vi var på Metalcamp i 2008 og to av de andre teltene i leiren blåste vekk. God plass til både bagasje og folk! De siste tre årene har jeg derimot ligget på hotell, for jeg ble litt lei av store utendørsfestivaler med mye bråk.

  3. Siv sier:

    Jeg tror blandinga av alt det på minussida, min uhyre inneglade person og the fact at McFly neppe er på en festival jeg ville hatt mulighet til å dra på, gjør sjansene små for at jeg vil komme til å dra på en i nærmeste fremtid…

  4. Therese sier:

    Fantastisk innlegg, Helle! :) Jeg ler og kjenenr meg igjen og konkluderer med at det er alt for lenge siden jeg har vært på festival.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s