Språkspalten #16: Anglisisme er bare sooo last year, ass. Føkk det.

«Anglifisering er et uttrykk for nordmenns økende mindreverdighetsfølelse og forsøk på å bli en like stor del av verdenssamfunnet som f.eks. de […] fantastiske landene USA, Russland og Kina.» Utsagnet er hentet fra Ikkepedia, og selv om Ikkepedia er et moroleksikon, er det noe i det.

Avfall's boksen, muligens et resultat av anglisisme. Bilde fra amo.no

Anglifisering, eller anglisisme som det egentlig heter, er en samlebetegnelse for ord som har sitt opphav i engelsk. Uttrykket brukes særlig om ord som er oversatt, men ikke er i samsvar med vanlige regler for grammatikk eller orddannelse i mottakerspråket. I moderne tid har mange anglisismer fått fotfeste i norsk, og det dukker stadig opp nye. Språkrådet, institusjoner og fagforfattere forsøker å motarbeide dette ved å foreslå alternative ord for nye fenomener og innretninger.

Språk utvikler seg over tid, og det er naturlig å adoptere ord fra andre talemål. Pre- og suffiksene an-, be-, het- og -else kommer for eksempel fra tysk, «telefon» er en fornorsket versjon av «telephone» og «kjendis»-uttrykket er lånt fra Sverige. Disse ble derimot ikke tatt inn i varmen over natten. Nynorskbrukere er fortsatt skeptisk innstilt til «bevisstgjøring», «innbydelser» og «kjærlighet», mens islendinger og finner selv i dag neppe ville godkjent verken telefoner eller computere.

Jeg hater "sale". Bilde fra creditnet.com.

I 2011 later derimot de fleste til å ta i bruk engelske ord over en ukritisk, særs lav sko. Det er lenge siden nordmenn lagde glimrende nyord som «kringkasting» (broadcasting) og «fjernsyn» (television). Heslige fenomener som særskriving og bruk av apostrof ved genitiv er også et resultat av anglisismen. Hva skjer med språket vårt?

Jeg tilhører ikke pessimistene som tror at det norske språket vil forsvinne. Jeg mener heller ikke at vi skal holde oss til norrønt og forkaste alle importord. Men jeg tror likevel norsk språk står i fare for å bli kraftig utvannet hvis vi ikke tenker oss om. Her om dagen hørte jeg noen ytre: «Det var han som føkka opp dealen min, lissom!». Hvorfor kunne han ikke ha sagt: «Det var han som ødela avtalen for meg,» i stedet?

Mange sier at det norske språket er fattig og kjedelig, mens det engelske er rikt og spennende. Dette er en myte. Det er bare ordforrådet deres som er fattig. Vi har nemlig ord for det aller meste – vi kjenner bare ikke til dem. Det finnes selvfølgelig ikke alltid et fullgodt erstatningsord, og noen ganger må en bare akseptere at nye ord kommer til. En bør likevel etterstrebe å snakke mest mulig norsk. Les bøker og bruk språket aktivt, så skal du se at ordforrådet øker.

Hvis engelsk er så rikt - hvorfor var ikke George Bush flinkere til å holde taler da? OMG LOL. Bilde fra 2thepointmusic.blogspot.com.

Jeg har ikke tenkt å skrive et langt, språkpolitisk innlegg. En appellerer tross alt ikke til «de kule og freshe kidsa» med en «wall of text». Derfor har jeg laget en liste over en del unødvendige anglisismer som ofte er i bruk. Hvis du er en av dem som foretrekker å bruke det engelske uttrykket fremfor det norske, så «shame on you». Pugg listen, ellers skal jeg slå deg på lankene og inndra lørdagsgodteriet ditt for all fremtid.

Noen unødvendige anglisismer

  • .: Punktum. Ikke «dot».
  • @: Krøllalfa. Ikke «at».
  • Accounting manager: Det er umulig å forstå alle de pretensiøse stillingsannonsene der ute. Ikke rart folk går arbeidsledige. Hvis firmaet hadde søkt etter en regnskapsleder, hadde sikkert flere søkt.
  • Babyshower: Bør oversettes med barselgaver. Alternativt kan en kalle det (baby)gavedryss. Baby er forresten det samme som spedbarn.
  • Baggy: Posete.
  • Boots: Det er støvler, det.
  • Catwalk: Ordet motemolo er så bra at det må brukes.
  • Chill: Ta det med ro, slapp av!
  • Cravings: Jeg har lyst på sjokolade eller et sug etter det. Ikke «cravings for».
  • Cupcake: Ja, jeg vet at «muffin» er et engelsk ord, og jeg vet at cupcakes og muffins ikke er det samme. Derfor kaller jeg det koppkak(e). 
  • Date: Jeg blir heller med på et stevnemøte.
  • Face to face: Det er bedre å slå opp ansikt til ansikt.
  • Fashion: Bør kalles mote.
  • Fuck/føkk: «Føkk deg, da!». Hæ? Pul deg? Det fungerer ikke på norsk. Finn et annet skjellsord.
  • Gay. Hva skjedde med å være homo?
  • Get a life: Ja, skaff deg et liv i stedet for å snakke norvengelsk.
  • Hangover: Du er enten fyllesyk eller bakfull. 
  • Happy: Glad, lykkelig, fornøyd, tilfreds… Mulighetene er mange, men glad er kanskje det beste alternativet. Kom ikke til meg og si at du «er så jævla happy, ass».
  • Headhunte: Jeg vil heller bli håndplukket av hodejegere.
  • Heels, pumps, platforms: Skjerp dere, bloggere og moteblader. Det heter selvfølgelig hæler, høyhælte sko og platåsko.
  • Jeans og denim: Kan like gjerne være olabukser og dongeri.
  • Loser: Det heter ikke det, taper! Og ja, det skrives «loser» med én o. Ikke rart du strøk i både engelsk og norsk.
  • Mail: Hva med e-post? Skjermbrev er også et bra ord, men jeg er enig i at det høres litt tungt og gammelmodig ut.
  • Metalhead: Blyskalle, blikkhau eller eventuelt metallhode/-hau.
  • Nude: Betyr rett og slett naken. Ikke noe galt med det, vel?
  • Party: Åh, som jeg hater det ordet. Hva er galt med å ta seg en fest eller holde et selskap?
  • Reality: Virkelighet.
  • Sale: Jeg nekter å handle på butikker som reklamerer med «SALE!». Det norskere ordet salg er ikke så ulikt.
  • Snowboard. Det er kult å si snøbrett eller snøfjøl. Så det så.
  • Sorry. Jeg forsøker å venne meg av med dette ordet selv. Unnskyld, beklager og omforlatelse er gode erstatninger.
  • Surprise: Dersom noen hadde ropt «surprise» til meg, hadde jeg kastet opp. En gang vi arrangerte overraskelsesfest til ei venninne, måtte jeg tvinge alle til å rope «overraskelse» i stedet for «surprise». Makan.
  • Tan: Mange toppbloggere tar en runde i solariumet for å få litt tan. Jeg ville valgt å få farge eller å bli solbrun.
  • Trendy: Jada, det er «trendy» å bruke engelske ord for å stikke seg frem. Jeg ville derimot sagt moteriktig.
  • Workshop: Verksted, seriøst.
  • Yeah, right: Ja, sikkert

Du finner mange flere eksempler hos Språkrådet. Trusebluse (body) er en av mine favorittord i oversikten deres. Du kan også lese Gisle Andersens artikkel «Engelske lånord i norsk» hvis du vil fordype deg videre i dette herlige, men irriterende temaet.

NB! Jeg er fullt klar over at mange av ordene ovenfor stammer fra andre språk, men de fleste er såpass innarbeidet i norsk dagligtale at en ikke tenker over bruken lenger. Derfor har jeg ikke tatt anglisismer som «kul» og «tøff» i betraktning. Hvis du vil vite mer om lånord som er blitt innlemmet i språket, kan du sjekke ut denne eller denne artikkelen fra Språkrådet.

Herlighet. Skal vi skrive "beiken" og "pøbb" også nå? Ja, sier de. Bilde fra http://1fspraak.wikispaces.com

Sorry meg ass, men jeg skal chille litt nå. Har tatt av meg de skinny jeansa og lagt meg på sofaen. Er helt knocka ut. Føkk bloggen, lissom. Huff. Det blir bare kunstig når jeg forsøker å snakke og skrive slik «kulingene» gjør. Jeg tror jeg holder meg til flest mulig norske ord, jeg. Det burde du også gjøre – sporenstreks!

Irriterer du deg over overdreven og unødvendig bruk av engelsk – eller andre språk – i norsk? Har du noen leie uvaner? Er du enig, eller bryr du deg rett og slett ikke, din tølper?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Språkspalten og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

41 svar til Språkspalten #16: Anglisisme er bare sooo last year, ass. Føkk det.

  1. Jeg skriver norsk!!! En du burde tatt med, «organisk». Jeg får spasmer. Fint du bruker sjampo fra naturen, men jeg tror du mente ØKOLOGISK? Eller organsk. Hva nå det er? Der jeg vet det er et mye bedre norsk ord for det, så skriver jeg det. Gidder virkelig ikke å hjelpe til med at folk faktisk tro at «organisk» og «økologisk» er to forskjellige ting.

    Bra innlegg!!

    • Radiojente sier:

      Håh, «organisk», ja. Fryktelig ord. De synes tydeligvis det høres enda mer økologisk ut når det er organer og organismer innblandet. :p Selvfølgelig hender det at en ikke har en god oversettelse for ordet, men som regel finnes det en norsk (eventuelt norvagisert eller fornorsket) variant, og da bør en bruke den.

      Hilsen senior assistant manager.

      • Claus sier:

        Nå er «organisk» faktisk et ord på norsk også, som i «organisk materiale», dvs alt som har levende opphav. Eller i «organisk kjemi», også kjent som karbonkjemi. (Eg. handler det hydrokarboner.) Problemet er vel at mange lever i den villfarelsen at organisk også på norsk betyr økologisk. Hvilket det jo slettes ikke gjør.

  2. Tore sier:

    Hm. Lyst er egentlig ikke en veldig god oversettelse av cravings. En bedre oversettelse synes jeg er sug. Man trenger ikke nødvendigvis ha lyst på noe for å ha et sug etter det.

  3. Helle, æ ser at du har helt glemt av å sett inn norskismen for «metalhead»: «blikkhau», eventuelt: «ståltryne», eller kanskje helst: «blyskalle» ;)

    • Radiojente sier:

      Du sier noe! «Blikkhau» var et veldig bra alternativ, mens «ståltryne» høres ut som en person med mange ansiktssmykker. «Blyskalle» er også bra. Jeg skal jammen føye dem til. Liker engasjementet, folkens!

  4. Pia sier:

    Herlig innlegg!
    Tar meg i det å bruke engelske ord – har vel nesten blitt mer av det etter at jeg begynte å blogge… Jeg prøver å være språkbevisst, hater orddeling og gremmes over denne apostrofbruken. Ord og uttrykk som «chill» og «yeah, right» bruker jeg fordi jeg liksom skal prøve å være kul. Eller cool.

    • Radiojente sier:

      Takk!

      Hoho, vel, da er det tydeligvis på tide å bli desto mer språkbevisst. Hvis en allerede er flink til å unngå særskriving og feilaktig apostrofbruk, kan en like gjerne jobbe med norvengelsken sin i tillegg. Akkurat nå oppleves kanskje vi «språkforkjempere» som trauste, umoderne og kjedelige, men kanskje det er vi som er kule (!) om noen år? :p

  5. Tjaa, jeg heller mot anglisisme, jeg. Av ovenstående ordliste ser jeg klart at jeg bruker flere engelske uttrykk enn norske. Jeg synes bare at enkelte ord ikke passer seg, spesielt ikke når det foregår en økende globalisering og at visse ord går så godt inn i den norske dagligtalen.

    Til forsvar vil jeg også nevne at stadig flere ord har sitt opphav fra det engelske språket, som du også har nevnt her. Ta IT-språket for eksempel. Hva skal den norske oversettelsen være for hacking, SPAM, caching og cookies? Det blir altfor rart. Jeg liker mitt anglifiserte språk og skal fortsette med det. Jeg skal fortsette med å si email, pumps, catwalk og body. Aldri i levende live om jeg skal si trusebluse! Det, for meg, er helt unbelievably awkward (beklager, jeg bare måtte :P).

    Når det er sagt så skjønner jeg din frustrasjon. Det driver deg nok like mye til vanvidd som og-/å-feil er for meg.

  6. Siv sier:

    LIKER DET!
    Sånn, jeg er halvt brite, men allikevel bør det være norsk når det skal være norsk. Alle disse amerikanske ordene prøver jeg å holde ute av mitt vokabular, men britiske ord kan av og til skinne gjennom. Noen britiske ord høres bedre ut enn norske, og da bruker jeg de, jeg. Det kommer egentlig an på humøret. Og hvem jeg er med. Det er ikke alle ungdommer som skjønner norsk lengre…

    • Radiojente sier:

      Takk! Jeg er halvt finsk og har ofte lyst til å slenge inn et finsk ord her og der, men siden ingen forstår det, lar jeg være. Men ja, alt til sin tid. :)

  7. liseliten sier:

    Bra innlegg! Jeg er over gjennomsnittet glad i språk og grammatikk, selv om jeg muligens synder på flere av punktene i lista ;)

  8. Charlotte K. sier:

    Jeg har ikke noe i mot å bruke engelske ord og uttrykk! Tror ikke norsk blir utryddet at all (mahah :P) Godt innlegg da! :)

  9. monikaskjerven sier:

    Dette innlegget likte jeg utrolig godt. Jeg holdt på å bli gal da jeg satt på bussen en dag og hadde tre gutter bak meg som snakket om et eller annet spill de spilte. Så og si hvert andre ord som kom ut av munnen deres var ikke norsk, men ord som veldig godt finnes i det norske språk. Er sikkert ikke kult nok. Selv syns jeg det er kult med folk som prater norsk og ikke må: «åh, hva heter det? Åh, det heter look for words på engelsk!» Jada, dette var på kanten, men hva så? Teit er det uansett:-P

  10. Susanne sier:

    «Dersom noen hadde ropt “surprise” til meg, hadde jeg kastet opp. En gang vi arrangerte overraskelsesfest til ei venninne, måtte jeg tvinge alle til å rope “overraskelse” i stedet for “surprise”. Makan.»

    Det at du må tvinge folk til å si en ting i steden for en annen, er det kanskje et tegn på at utviklingen har gått for langt. Jeg synes stort sett folk skal få bestemme over talespråket og ikke omvendt. Jeg bruker mange anglisismer og engelske ord selv. Jeg synes det er artig at norsk utvikler seg slikt! Tenk så mye påvirkning vi får fra engelskspråklige land, det er ikke akkurat rart at vi får denne utviklingen! Jeg tror i alle fall ikke veien å gå er å oppfordre folk til å endre måten de sier ting på, eller å rette på folk. Det er en ikke så sjarmerende egenskap :p

    • Radiojente sier:

      Hehe, du må ikke ta det så bokstavelig. Selv om jeg mener det jeg skriver, er det nedtegnet med snert og en liten dose ironi, ikke for å trampe på folk. Jeg tvang dem jo ikke på ordentlig, men jeg husker at jeg for sikkerhets skyld sa at vi måtte rope «overraskelse!» og ikke «surprise». Ingen protesterte, men de hadde sikkert sagt «surprise» om jeg ikke hadde nevnt det på forhånd. Hvis jeg hadde jeg skrevet det sånn, ville innlegget blitt mye kjedeligere. ;) Men det er godt at jeg klarer å engasjere folk! Takk for tilbakemeldingen, Susanne.

  11. Tinken sier:

    Takk for et bra innlegg! Personlig irriterer jeg meg grønn over bruken av «cupcakes».

  12. hanna sier:

    hahaha, elsker det du har skrevet der!! :D det hjalp meg så sick mad mye med norsk eksamen :))) thnx

  13. Nina sier:

    Tja, jeg er litt uenig i at boots er det samme som støvler. Det norske ordet støvler betyr for meg regnstøvler, mens det de fleste mener med boots er støvletter:) Bruken av «body» om klesplagget er forresten et norsk fenomen selv om det e ret engelsk ord, i USA kalles samme plagg one piece:)

    • Radiojente sier:

      Takk for innspill, Nina. Kanskje vi kan kalle boots for beksemstøvler, da? Ja, «body» kan godt være et norsk fenomen, men det er fortsatt ikke et norsk ord. :) Artig at amerikanerne kaller det one piece. Det visste jeg ikke.

  14. magnemg sier:

    Vil du nå VIRKELIG heller bli «håndplukket av hodejegere» ? :P

    Jeg stiller meg bak følelsen om at det er synd at norsk anglifiseres så mye.
    Men jeg syns det er forståelig, og uungåelig, når tilsvarende norske uttrykk har
    3-4 flere stavelser.. Tror språket er gjenstand for naturlig utvalg, hvor ordene
    som er enklest å uttale, og som får frem samme beskjeden, vil vinne frem over tid.
    Grunnet vår almenne tilbøyelighet til latskap, ganske enkelt.

    Hvorfor finnes det ingen nettside hvor vi kan ta tilbake språket vårt gjennom å finne
    gode, brukervennlige norske ord som får frem samme meningsinnhold og som
    høres litt mer «kule» ut (som den engelske motparten ofte har som fordel) ?

    • Radiojente sier:

      Hehe, ja, jeg vil faktisk det. ;) Men jeg skjønner hva du mener. Språkrådet skal jo ha slike sider, men det virker som det er begrenset hvor mye vanlige folk får bidra med forslag. God idé du har uansett. Kanskje vi skulle starte en slik side?

  15. Stig Jakobsen sier:

    OBS OBS Artikkelen under er IKKE korrekturlest, fortsett på eget ansvar. OBS OBS

    Når du sier at engelsk ikke er ett «rikere» språk enn norsk, og at vi har ord for det meste, så helgarderer du deg, men du tar fortsatt feil.

    Engelsk er ett rikere språk, nettopp på grunn av svært mange av dere som har kommentert på bloggen her er så redd for. Engelskspråklige har nemlig alltid vært flink til å adoptere ord fra andre. De er blitt påvirket av vikinger, den opprinnelige befolkningen i koloniene deres og fra innvandrere. Noe av det samme som skjedde som mens vi var under danmark og sverige, som gjør at vi idag forstår våre naboer mye bedre enn andre veien.
    Vi har mange eksempler på på ord som er adoptert fra norsk både fra gammelt av og i moderne tid. Window kommer fra gammelnorsk og er en anglifisering av «vindauga» sammensatt av vind og øye, og ellers har vi fjord og laks som er adoptert i moderne tid. Og det er vel sannsynlig at vi en gang i tiden har adoptert de fleste av våre ord fra andre språk, eksempelvis latin.

    På denne måten fortsetter de å bygge opp ett meget stort ordforråd, på samme måte som vi nå gjør i norge i dag. Og hadde det eksistert ett språkråd med en gjeng med kranglefanter i «gamle dager» så hadde vi enda pratet norrønt, så jeg ser ikke hvorfor dere på død og liv skal finne på dårlige oversettelser for ord/uttrykk som fungerer meget bra og som alle forstår selv om de er på engelsk, svensk eller taiwansk. Språket vårt utvikler seg, og jeg synes iallefall at det er en bra ting. Krøllalfa er jo for eksempel en helt elendig oversettelse da man ved å si «at» forteller at din mailkonto befinner seg. journalist@nrk.no betyr at kontoen «journalist» befinner seg på serveren «nrk» som er ett norsk domene «.no». Rett og slett en adresse.

    De eksemplene du trekker frem høres jo helt vannvittig ut, men det er jo sånn «kidsa» snakker og noe de legger av seg etterhvert (iallefall de fleste). På samme måte som lissom mellom annenhvert ord osv.

    Så gled dere heller over at vi får ett rikere språk og at på grunn av meget god språkopplæring så kan en nordmann gjøre seg forstått og vise versa i de aller fleste land i verden. I motsetning til franskmenn og tyskere som i stor grad nekter å lære seg engelsk, noe som kanskje er en modell dere ser opp til, da vi hadde sluppet all forsøpling av vårt kjære språk… ;-)

    • Radiojente sier:

      Takk for en fin og gjennomtenkt kommentar! Innlegget er skrevet med glimt i øyet (og er kanskje mest rettet mot den yngre garde som faktisk bruker alle «moteordene»), men jeg er glad språkdiskusjonen fenger og engasjerer!

      Jeg er enig i mange av punktene du lister opp, og tror de aller fleste av oss erkjenner at språket er i stadig forandring. Derfor er det også interessant å diskutere disse endringene, hvilke ord som er kommet for å bli og hvilke ord vi glemmer. Jeg tror vi trenger å tro at vi kjemper for språkets egenart. Talemålet er tross alt noe av det viktigste i vår kultur, og det å verne om det kjente og gamle bunner ut i instinkt, nostalgi, identitet og stolthet.

      Vi kommer helt sikkert til å diskutere det samme om 100, 500 og 1000 år også, men da med et helt annet (?) vokabular.

  16. Hadde ikke brydd meg om Norge hadde lagt om til engelsk i det hele tatt!

  17. Natasja sier:

    Hei!
    Takker så mye for ditt innlegg, det er ikke bare utrolig spennende å lese, men også veldig bra og riktig sagt. Jeg er egentlig russisk, og norsk er ikke noe morsmål for meg, men siden jeg driver med lingvistikk, må jeg alltid være oppdatert (bor og studerer i Russland og kjenner ikke så mange nordmenn å snakke med og høre på det moderne virkelige språket). For meg er din artikkel en fin oppsummering som hjelper ikke bare å forstå noen tendenser i norsk, men også å skrive masteroppgave :P Ærlig talt har jeg ikke visst at det er SÅ mange engelske ord som brukes i norsk. Din liste skal bli en slags «aldri-si-det»-liste for meg.
    Jeg må også tilføye at jeg er helt enig med deg. Norsk kan selvfølgelig låne ord, men det er jo norsk og ikke engelsk, ikke sant?
    Vi har akkurat det samme problemet her i Russland siden det lånes svært mange unødvendige ord fra engelsk, derfor er det du skriver veldig aktuelt.

    Tusen takk en gang til!
    Lykke til med dine artikler (kanskje, får man lese en om tyske unødvendige låneord om det finnes noen? ;) )

    Med vennlig russisk hilsen,
    Natasja

    P.S. Beklager om det er masse feil her ^_^

    • Radiojente sier:

      Hei, Natasja!

      Du er jo kjempeflink i norsk! Tusen takk for hyggelig og innholdsrik kommentar. Jeg blir glad når folk drar nytte av det jeg skriver. :)

      Jeg kan dessverre ikke tysk godt nok til at jeg kjenner til unødvendige låneord der, men jeg har kanskje noen tyske venner som kan hjelpe meg om det blir aktuelt en dag.

      Lykke til med masteroppgaven din! Skal du skrive master i norsk språk?

      Vennlig norsk-finsk hilsen fra Helle

  18. Per Mutasjonen sier:

    Her kom jammen det beste til slutt; det forundrer meg ikke at det er mer ettertenksomme norskbrukere UTENFOR enn innenfor grensen vår. Flott innlegg, dette. Det virker åndsfattig, ureflekert og signaliserer BÅDE dårlig selvtillit OG latskap når man maier seg ut med lånte språkfjær til man framstår som en spurv i verbal tranedans. Enten det er norsk språk eller norske piker det gjelder, så er det vel forskjell på antydningens kunst og det å være oversminka.

    Sjøl har jeg mange ord og uttrykk på min HITLIST, men nevner bare ett tilbakevendende irritasjonsmoment nå: Å komme OPP med! For bare noen få år siden så sa da virkelig alle: Å komme med, evt. komme fram / frem med (jfr. fram- / fremkomme)? Nå sier derimot plutselig alle (?) komme opp med. (Et) OPPKOMME er nemlig noe annet! Forsøk heller å fremskaffe, frembringe, forevise, oppvise, oppdage, utvise, finne fram til og å hente fram. Og så videre.

    Det skulle ikke være så vanskelig dersom man velger IKKE å følge (tydeligvis!) minste motstands vei; nemlig det å TENKE angloamerikansk alt mens man snakker eller skriver norsk? A. Øverland skrev engang at «De griser med språket vårt.» Og det var i riktig gamle dage og under en sprogBORGERkrig, hva ville han sagt i deg?

    Likte forøvrig MOTEMOLO riktig godt!

  19. Per Mutasjonen sier:

    OK. Ett ord, da. Tan? Vet det er en komponist som heter Tan Dun, men skal vi først bruke et lånord her, er det vel ikke noe gæærnt med gamle hevdvundne TEINT? Hæ?

  20. «Hvis du vil vite mer om lånord som er blitt innlemmet i språket, kan du sjekke ut denne eller denne artikkelen fra Språkrådet.»

    Her har du faktisk en anglisisme selv: «sjekke UT». Det er bedre norsk å skrive «…kan du sjekke denne artikkelen…».
    Dette er samme type kamuflasjeanglisisme som eksempelvis «når det KOMMER TIL klær bør du GÅ FOR bukser».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s