Språkspalten #15: Forkortelser. F.eks. etc., osv. o.l.

Jeg har aldri skjønt hvorfor ordet per «forkortes» til pr. Det er jo akkurat like mange tegn, og derfor er det vel heller ingen forkortelse?

Bruttonasjonalprodukt per innbygger (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen.

Bruttonasjonalprodukt pr. innbygger (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen.

Jeg ser ingen vits i å forkorte et ord som allerede er kort. Dét er kilden til frustrasjonen som har formet del 15 av Språkspalten: Forkortelser.

Forkortelser blir ofte brukt for å spare plass og tid. I bokleksika samt internt i grupper og institusjoner er det særlig utbredt. Der blir forkortelsene en del av både terminologi og sjargong. Eksternt kan derimot utstrakt bruk av forkortelser gjøre kommunikasjonen forvirrende, ekskluderende og kompliserende. Det er for eksempel ikke få ganger jeg har irritert meg over uforståelige forkortelser i engelsk- (og norsk-) språklige fagtekster.

Uttrykk som f.eks. (for eksempel), ca. (cirka), mva. (merverdiavgift) og osv. (og så videre) er såpass vanlige at de aller fleste skjønner hva de betyr, mens forkortelser som sep. (september), Brig N (brigaden i Nord-Norge), akk. (akkusativ) og Bn (bataljon) ikke er like ofte i bruk.

Personlig er jeg ikke så veldig glad i forkortelser, selv om jeg bruker f.eks. og etc. rett som det er. Men skal en først bruke forkortelser, er det greit å kunne reglene. Jeg har samlet de vanligste nedenunder.

I forkortelser som består av flere ord, skal det være punktum mellom hvert ledd når forkortelsene ellers ville kunne forveksles med ord eller andre forkortelser. Ved noen av de vanligste forkortelsene er det derimot bare ett punktum. 

Flere punktum (merk at det ikke er mellomrom ved forkortelser av flerleddsuttrykk med to punktum):

  • cand.philol.
  • f.eks.
  • f.Kr.
  • m.a.o.
  • m.m.
  • o.a.
  • o.l.

Ett punktum:

  • mht. (med hensyn til)
  • moh. (meter over havet)
  • ofl. (og flere)
  • osv. (og så videre)
  • pga. (på grunn av)

Hver gang du gjør feil får Jesus vondt. Bilde malt en eller annen gang e.Kr. Malt av Stephen Sawyer. (Merk bruken av forkortelser også her.)

Det er ikke punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen:

  • NRK (Norsk rikskringkasting), SAS (Scandinavian Airline System), AM (amplitude modulation), PR (public relations), PA (public address)
  • mm (millimeter), m (meter), ts (teskje), g (gram), hg (hekto), dl (desiliter)
  • dk (danske kroner), kr (kroner), rbl (rubler)
  • Au (gull), He (helium)
  • Luk (Lukas), Rom (Romerbrevet)

Det skal ikke være et ekstra punktum når forkortelsespunktum står sist i setningen. Men når forkortelsen etterfølges av et annet tegn (kolon, komma, spørsmålstegn), må punktumet stå:

  • Ken-Rodney hadde med seg fiskestang, stearinlys, strikkepinner osv.
  • Steinen ble hugget ut 673 år f.Kr.
  • Trond Giske gjorde flere feil, f.eks.: Å sende tekstmeldinger til ungjenter, skyve ansvaret for Radio Revolt over på Anniken Huidtfeldt og å drikke seg full på festivaler.
  • Hæ? Er du ikke adm.dir.?

Jeg regner med Ari Behn er klar over at Bjørn Waage er adm.dir. i Magnor. Bilde fra messe.no.

Initialforkortede egennavn som ikke leses bokstav for bokstav, kan enten ha bare stor forbokstav eller alle store:

  • Nato eller NATO
  • Unicef eller UNICEF
  • Tobb eller TOBB

En del forkortelser (initialord som ikke er egennavn) har valgfritt store eller små bokstaver:

  • PC eller pc
  • TV eller tv
  • BH eller bh
  • CD eller cd
  • WC eller wc

Noen opprinnelige initialforkortelser kan nå skrives med bare små bokstaver:

  • aids
  • hiv
  • ufo
  • laser

Dersom du har lyst til å teste dine kunnskaper, kan du prøve Språkrådets «Hvordan skrives forkortelsen»-test. Hvor mange klarte du? Jeg må innrømme at jeg fikk et par feil selv, men språk skal tross alt ikke være enkelt!

Les mer om forkortelser her:

Korrekturavdelingen
Språkrådet
Store Norske Leksikon
Wikipedia

Er du fæl til å bruke forkortelser, eller foretrekker du å skrive ordene fullt ut?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Språkspalten og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

13 svar til Språkspalten #15: Forkortelser. F.eks. etc., osv. o.l.

  1. Linn sier:

    9 rette.. Det var litt flaut:)

  2. Veronica/Mentale Godtepose sier:

    Godt innlegg!! Jeg ser et poeng i å skrive pr og ikke per, pga da er det jo automatisk tydelig at det er PER STYKK jeg mener, og ikke PER HANSEN. Har aldri hørt om noen som leser det feil, men det er vel alltids noen.

    Jeg er nok fæl på forkortelser, men jeg prøver å unngå de mer ukjente, eller heller linke til en forklaring om jeg gjør. Ingen vits å skrive så innviklet at ingen forstår, om det er aldri så tid- og plassbesparende!

    • Radiojente sier:

      Vel, jeg tror de færresten tenker «Per Hansen» (eller noe annet) når de leser «per stykk». Mulig noen misforstår hvis det står «én bolle per Hansen, to boller per Jensen», men hvor ofte skriver man nettopp det? Mulig det er derfor forkortelsen har oppstått likevel.

      Ellers er jeg helt enig!

  3. Lene sier:

    Kunstneren er Stephen Sawyer. Står spikka inn i bordet på bildet ;)

  4. shandiosa sier:

    Bra greier. Eneste innvending er at Au og He ikke er forkortelser, men kjemiske symboler. Og bruken av osv. når resten av Ken-Rodneys inventarliste ikke er overveldende logisk. Ser for meg at hele remsa ville vært «Ken-Rodney hadde med seg fiskestang, stearinlys, strikkepinner, alpelue, vaffeljern, stikksag, lakrisekstrakt, kokain og et lemen.»
    Språkspalten rulz.

    • Radiojente sier:

      Ja, enig i at de ikke er direkte forkortelser, men jeg tok dem likevel med (Språkrådet gjorde det samme). Det kan jo hende noen tror kjemiske symboler skal skrives med punktum.

      Ken-Rodney er for øvrig ikke en logisk type. Han har alltid med seg mye rart, så osv. kan bety alt det du skrev og mer til. Men selv om det ikke er logisk, er setningen like fullt korrekt. Jeg forsøkte bare å presse inn litt moro i alt alvoret. Men det er klart, ikke alle er like artige som lettbente shandiosa. Kniz.

      • shandiosa sier:

        Lettlest, ikke lettbent. Forøvrig staselig av deg å skrive artige (og lettleste) innlegg om f.eks. forkortelser og andre emner som i gale hender ville vært dårlig lite boring.

        • Radiojente sier:

          Vil du påstå at du ikke er lettbent? Lettlest framfor lettbent? Jeg vet ikke om det er særlig mye bedre, altså. Jeg får litt sånn… «Les med de yngste!»-følelse når jeg tenker på ordet lettlest. Men du har rett. Det sto «lettlest» på Blogits sider. Jeg synes derimot du er gøylest. Håh, bra ord. Takk for komplimentet, forresten!

  5. Tilbaketråkk: Små gleder | Radiojente

  6. liseliten sier:

    Jeg liker språkspalten din! I tekster og artikler skriver jeg helst ord og uttrykk uten forkortelser, det gir bedre flyt i teksten. I meldinger på mobil blir det mye forkortelser, selvfølgelig :)

  7. malin sier:

    Radiojente er deilig ;D sex face

  8. Tilbaketråkk: Merkelige søkeord del 4 | Radiojente

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s