Noen ganger er jeg feit

I går for eksempel, veide jeg 308 kg og ventet på slankeoperasjon. I løpet av én natt hadde kroppen min forvandlet seg til en kolesterolbefengt, fettdryppende og rødsprengt masse. Musklene mine var blitt til flesk, fingrene så ut som kjøttpølser, min en gang så stolte mage var forvandlet til et traktorhjul og dobbelthakene var plutselig kvadruppelhaker. Jeg så meg selv i speilet og tenkte: Herlighet, så tjukk og stygg jeg er. Alle hater meg, men jeg hater meg mest.

Her er jeg på badet.

Jeg er et fleskeberg. Feit, ekkel, svett og heslig. Med liggesår, pusteproblemer og hjertetrøbbel. Ingen klesplagg sitter som de skal, for valkene tyter ut overalt. Jeg er redd for å gå på badevekta, den tåler meg ikke mer. Jeg må holde senga, for føttene klarer ikke å bære meg. Jeg har gått på 89 forskjellige dietter, men den ene sjokoladebiten ødelegger alltid. Jeg ser ikke lenger feit ut i den kjolen. Jeg er feit i den kjolen.

Men det er ikke bare kroppen som svikter. Håret er flatt, fett og stritt. Jeg, som pleiede å ha babyhud, har fått kviser på størrelse med jordbær. Råtne jordbær med gult puss i. Det er sikkert snegler i dem også. Tennene mine er brune og råtne, og de bærer preg av 50 års røyking og kaffedrikking. Selv om jeg bare er 25 og aldri har rørt tobakk. Jeg har store, verkende kjøttsår, og kroppslukten min er uutholdelig. Men hvem kan klandre meg? Jeg er for stor til å komme meg i dusjen. Og er det ikke en liten bart jeg ser på overleppa? Jo, det må det være. Jeg har begynt å produsere for mye testosteron.

Her ligger jeg, så godt jeg klarer, i fosterstilling og gråter over min fetladne kropp.

Ingen elsker meg. Kjæresten min kommer helt sikkert til å gjøre det slutt. Ikke rart jeg ikke får heltidsjobb. Arbeidsgiveren blir garantert skremt når han ser hvor stygg og bælfeit jeg er. Og det er greit, for jeg hadde aldri orket å gå på jobb. Jeg er så sliten, lei og inkompetent. Jeg kan ingenting. Jeg er tjukk og dum.

Jeg hater livet mitt. Jeg vil dø, men jeg klarer ikke å hente kniven. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer å røre på meg. Men det er kanskje like greit, for bladet hadde ikke trengt gjennom den ru huden og det solide spekklaget mitt likevel. Det ville bare vært enda et deprimerende nederlag på min endeløse katastrofe-curriculum vitae.

Tankene mine er svarte og gardinene er trukket for. Jeg tror det regner ute, og det er min feil det også. Alt er min feil. Det er på grunn av meg det er krig i verden. Det er min feil at barn sulter. Jeg tar maten fra dem. Åh, hvorfor ble jeg født? Jeg som er så motbydelig, frastøtende og skremmende overvektig? Herregud, BMIen min er sikkert 568. Kanskje jeg får tilbud om å delta i et Ricki Lake- eller Jerry Springer-show? Nei, selv ikke de vil ha meg. Ingen vil ha meg. Ingen.

Det eneste som får meg til å smile, er at livet snart må være over. Ja, så feit som jeg er.

Sola skinner. Jeg har sovet en natt, og spretter ut av senga som en fireåring på julaften. Jeg ser meg selv i speilet og tenker: Oi, jeg er jo faktisk pen! Jeg har en frisk og forelsket glød i ansiktet, og kjenner at livet smiler til meg. Kjæresten min sier at jeg er fin. Jeg er fin.

Magen min er flat, midja mi smal, rumpa spretten og puppene yppige. Leppene er fyldige og røde, øynene mine gnistrer. Håret er skinnende, luftig og glatt, og jeg får formet det som jeg vil. Jeg kler til og med hestehale! Det er sikkert mange der ute som skulle ønske de var som meg.

Buksa jeg kjøpte i tiende passer fortsatt. Garderoben min er velutstyrt, og jeg drar fram den ene lekre kjolen etter den andre. Sminken sitter som om den skulle være tatovert, og den framhever alle mine gode trekk. Føttene mine er små og nette, og glir lett ned i skyhøye stiletthæler. Jeg beveger meg grasiøst, selv på 15 cm hæl. Håret mitt flagrer i vinden. Alle snur seg etter meg. Alle vil ha meg eller være som meg. Jentene er grønne av sjalusi, mens guttene er siklende og kåte.

Jeg er en vinner. Alle ler av vitsene mine, beundrer min intelligens, skryter av arbeidet jeg gjør og roser min gode smak. De sier at de skulle ønske de var litt mer som meg. Jeg er liksom alltid så glad, fornøyd og positiv, jeg. Livet er en lek. Livet er perfekt!

Jeg er et menneske. En helt vanlig kvinne. Akkurat som deg. Ja, for det er ikke noe galt med deg heller. Verden går ikke under selv om du har en dårlig dag. Ingen kan se på deg at du spiste iskrem i går, selv om du ikke «har lov». Kjæresten din er fortsatt glad i deg, og ingen bryr seg om dine hverdagskatastrofer. Sov på det. Det kommer alltids en ny dag i morgen, og da blir nok alt så meget bedre.

Tror du ikke?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Humor, Hverdag og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

11 svar til Noen ganger er jeg feit

  1. bente sier:

    jo det gjør det – det gjelder å huske akkuratt det…..

    og fy for noen stygge bilder du har lagt ut :-) (stakkars damer)

  2. Linn sier:

    Utrolig! Jeg tenkte akkurat på at jeg var sånn feit idagxD
    Du skriver kjempebra:)

  3. Anneke sier:

    Herlige Helle <3

  4. Tilbaketråkk: Små gleder | Radiojente

  5. Du treffer veldig godt med denne teksten. Jeg har også slike dager der jeg bare vil ligge under dyna og aldri møte offentligheten. Heldigvis blir jeg vekket av realiteten og innser at det slett ikke er så ille.

    Jeg linker til innlegget på facebook.com/bloggfeber

  6. cecilie sier:

    jeg tror ikke på bloggen din!

    • Radiojente sier:

      Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Er det dette innlegget du sikter til? Jeg synes du skal tro på det i hvert fall. :) De fleste føler det jo sånn noen ganger.

      (Og husk: det er skrevet med snert og ironi, men budskapet er fortsatt viktig.)

  7. Tilbaketråkk: Fordeler ved å være syk | Radiojente

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s