Ikke kast mat!

«Åh, gid! Eggene gikk ut på dato i går, Gunnar! Kast dem i søpla!» Sjelden har tre setninger gitt så lite mening. Kaste mat? Det er ikke sikkert melken er sur bare fordi den har gått ut på dato. Og melbillene har neppe inntatt havregrynet – selv om best før-datoen var i forrige uke. Men hva betyr egentlig datomerkingen? Og hvorfor kaster vi mat?

Matavfall i store kvanta

I går skrev VG en artikkel om hvordan man unngår å kaste mat. Hvert år kaster nordmenn 330 000 tonn spiselig mat. Det tilsvarer hver fjerde matvare vi kjøper. Hver husholdning kaster gjennomsnittlig ca. 200 kg fullt brukbart kjøtt, frisk frukt, grønnsaker, bakervarer og meieriprodukter i året.

7 av 10 kaster brukbar mat. Bilde lånt fra nrk.no.

Unge mennesker topper statistikken, og er langt mer datofikserte enn eldre. De mellom 25 og 39 år kaster hyppigst mat som ikke har gått ut på dato. I følge NRK kaster 15,8 prosent i denne aldersgruppen mat ukentlig eller oftere. Flinkest er de eldste over 60 år hvor kun 9,5 prosent kaster mat ukentlig eller oftere.

Kasting av mat er først og fremst et problem fordi produksjon av matvarer krever mye energi, landareal og store klimagassutslipp. For å redusere trenden har næringslivet satt i gang et fireårig prosjekt kalt ForMat. Målet er å redusere matavfallet med 25 % innen utgangen av 2015.

Men det er ikke bare privatpersoner som hiver mat. Også dagligvarebransjen kaster 50 000 tonn i året. De opplyser at mesteparten kastes pga. kort holdbarhetsdato og redusert kvalitet. Det er derimot neppe hele sannheten. Undertegnede har jobbet i både kafeer og kantiner, og der kastes nesten all mat som ikke blir solgt i løpet av dagen. Spisestedene har ikke lov til å gi den bort, de ansatte får ikke ta den med hjem og en kan heller ikke selge «gammel» mat. Noen kantiner løser det ved å selge varene til nedsatt pris dagen etter, mens andre sniker seg til å gi den bort likevel. De aller fleste kaster likevel gårsdagens mat. Ikke fordi de vil, men fordi de må.

Den britiske forfatteren Tristram Stuart sto bak stuntet Feeding the 5000, der han serverte mat som ellers ville blitt kastet, til mange tusen mennesker i London. Stuart oppgis som en viktig inspirasjonskilde for ForMat i Norge. Jeg håper vi får muligheten til dette – på lovlig vis – også her til lands.

Åh, nei! Bananene har brune flekker på skallet! Tristam Stuart bryr seg ikke om det. Han mettet 5000 mennesker med avfall fra supermarkedene. Bilde fra demotix.com.

Dette betyr merkingen

Det er to grunner til at matvarer merkes med dato: Helse og kvalitet. Datoen fastsettes av produsenten med utgangspunkt i en risikovurdering der kunnskap om matvarens sammensetning, produksjon, pakkemateriale, oppbevaring og forventet bruk spiller inn.

Og det er frykten for «best før»-datoen som har mye av skylden for matkastingen. Vi har fått bedre råd, maten koster mindre enn før, og det fører kanskje til at mange kaster mer. Mange unge ser seg blinde på datostemplingen, og sjekker ikke selv om maten er frisk. Hvem har vel lyst til å bli sengeliggende etter å ha tatt sjansen på et tvilsomt stykke biff?

Bilde lånt fra bellona.no.

Lærer du deg knepene, kan du både spare penger og unngå frustrasjon over stadig å måtte kaste mat. Det er to ting du i første omgang må lære deg å skille mellom:

«Siste forbruksdag»
(kan være helsefarlig å gå over datoen)

Lett bedervelige matvarer som fersk fisk, kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal merkes med «siste forbruksdag». Det betyr siste dag maten kan spises, forutsatt at den er riktig oppbevart og i uåpnet emballasje. «Siste forbruksdag» er merket med dag, måned og årstall. Denne datoen bør respekteres, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag. Butikkene kan ikke selge mat etter denne datoen.

«Best før»
(Kan spises etter datostemplingen)

Mat med lang holdbarhet, som tørrvarer og hermetikk, merkes «Best før + dato», eller «Best innen utgangen av». Er matvarene oppbevart uåpnet og ser fine ut, kan de trygt spises lenge etter datostemplingen.

Bruk lukt, smak og synsinntrykk for å ta en avgjørelse

Selv om butikkene ikke har lov til å selge produkter som har passert siste forbruksdag, betyr ikke det at du kaste all mat du har liggende i kjøleskapet selv om den har gått ut på dato. Steinar Høie, bedriftsrådgiver i NHO Mat og Drikke, sier i et intervju med DinSide Helse, at man som forbruker i utgangspunktet bør forholde seg til de oppgitte datoene, særlig når det er snakk om lett bedervelige produkter. Men han mener at folks nese og smaksløker er laget slik at de selv stort sett kan avgjøre hva som er spiselig.

Disse tomatene kan du trygt styre unna. Mugg er et synlig tegn på at maten bør kastes. Bilde fra tv2underholdning.no.

Rolf Aass, trygg-mat-sjef i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, beroliger med at du stort sett kan la vakuumpakket kjøtt ligge noen dager over datomerkinga uten å uroe deg. I artikkelen «Har du best før-skrekk» hos DinSide Helse sier han: «Når produsentene setter siste forbruksdag, gjør de det med veldig god margin. Datoen ligger gjerne ei uke foran det som er den egentlige holdbarheten. Så om det går noen dager over og ikke lukter ille, er det ingen fare. Men det avgjørende er hvor godt kjøleskapet ditt er.»

Gode råd – unngå matkasting!

Tone Granaas fra miljøorganisasjonen Grønn Hverdag mener at kasting av mat ofte handler om at vi planlegger innkjøpene våre for dårlig, og kjøper mer mat enn vi trenger. Vi har mye å vinne på å handle ved behov, oppbevare maten riktig og ta vare på rester og bruke det i nye middager.

Her er noen tips som kan bidra til å unngå unødvendig matkasting. Punktene er hentet fra DinSide, men jeg har lagt til noen egne betraktninger.

  • Riktig behandling. Feil behandling kan korte ned holdbarheten. Mange produkter skal for eksempel oppbevares kjølig og bør ikke ligge ute over lengre tid.  Holdbarhetsdatoen er satt med utgangspunkt i uåpnet produkt, og holdbarheten er i tillegg avhengig av hvordan du behandler produktet.
  • Åpnede produkter. Flere produkter med «best før»-dato, for eksempel juice og pastasauser, er merket med hvor lenge de er holdbare etter åpning. Så lenge produktet er behandlet korrekt, kan det holde lenger enn det som er oppgitt.
  • Temperatur. Sørg for at kjøleskapet ditt holder rundt fire grader. Da er det få bakterier som overlever, og de som gjør det, vokser langsomt. Ligger temperaturen derimot på 6-7 grader, vil langt flere bakterier kunne overleve.
  • Test selv. Smak, lukt og konsistens vil ofte kunne si noe om hvorvidt produktet er trygt å spise. Kjøtt og fisk vil for eksempel få et slimete belegg og forandre farge når det begynner å bli dårlig, mens melk klumper seg og ost mugner.
  • Nedfrysing: Lettbedervelig mat bør fryses ned i god tid før siste forbruksdag er nådd.
  • Kjøtt: Rødt kjøtt holder seg gjerne noen dager over siste forbruksdag hvis det er oppbevart riktig. Fjørfe er imidlertid mer utsatt for bakterier, og der er det viktigere å overholde siste forbruksdag.
  • Egg: Her er det ingen fare ikke å overholde siste forbruksdag. Tidligere var egg merket med fire-seks ukers holdbarhetstid uten at det medførte noen helserisiko. Ifølge EUs regelverk er holdbarheten nå bare tre uker, og forklaringen er problemer med salmonella lenger sør i Europa. Men norske egg kan altså trygt spises lenge etter at datomerkinga har gått ut. Undertegnede har spist tre måneder gamle egg uten problemer.
  • Melk: Relativt lettbedervelig, men blir som regel ikke dårlig selv om den står noen dager over holdbarhetstiden. Hvis den begynner å smake vondt, bør du imidlertid ikke drikke den.

Du kan lære mer om mat og holdbarhet i denne VG-artikkelen. Nederst finner du tre plansjer som beskriver frukt og grønt, brød og bakervarer, melk og yoghurt, kaffe, fisk, kjøtt, mel og kornvarer, egg og ost. Sjekk også Opplysningskontoret for brød og korn, Opplysningskontoret for melk og Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Fortsatt fersk og fin. Bilde fra leidland.net.

Vi kan alle bli flinkere. Selv bruker jeg fryseren flittig, forsøker å oppbevare maten riktig og prøver å bruke opp mest mulig rester før jeg kaster noe. Jeg følger jevnlig med på matvarene som ligger i kjøleskapet, og prøver å tilberede dem før datostemplingen går ut. I tillegg er jeg blitt flinkere til å tilpasse mengden mat jeg kjøper og tilbereder. Det er likevel ikke til å unngå at mat havner i søpla i blant.

Hva med deg? Overser du best før-datoen? Er du flink til å bruke rester? Skjærer du muggen av osten og spiser videre? Eller tror du fortsatt, selv etter å ha lest dette, at datostemplingen er ufravikelig? Hva har du tenkt å gjøre med det?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Debatt, Mat, Nyhetsbildet og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

32 svar til Ikke kast mat!

  1. Egg blir sagt å kunne spises opp til 3 måneder etter klekkedato, noe som blir lett 2 måneder over utløpsdato. Har gitt opp å sjekke datoer på egg, vi spiser dem uansett opp på ganske kort tid. Kjøper gjerne et par kartonger med «gamle» egg til halv pris!!

    Og vi har vel alle øyne, nese og tunge?? Jeg ser for meg at halve Norge mangler dette, siden man kaster så mye. Helt ubegripelig. Jeg kjøper mye varer til halv pris, og bruker sunn fornuft. Håper denne kampanjen har en nytte for seg!

    • Radiojente sier:

      Jepp, jeg tror jeg har spist egg som er eldre enn det også. Og hvis et egg er dårlig kjenner man det LENGE før man har spist det. Lukten av råttent egg er ikke akkurat himmelsk. Reglene for eggmerking (og mye annet) viser forresten at et felles regelverk for alle EU- og EØS-landene fungerer dårlig.

      • noldus sier:

        Er jeg usikker på om jeg tøyer strikken litt langt, kakker jeg egget i en kopp, istedenfor rett i røra/deigen/panna, for å unngå eventuell katastrofe. Har ikke vært borti at egg har vært dårlige, selv en god stund etter datostemplinga… :)

  2. Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.

  3. Yvonne sier:

    jeg har vokst opp med mormor som dagmamma og har derfor lært om krigen og matkuponger. Så jeg kaster ikke noenting før det er mugg på det.mamma derimot har noia..hun kaster agurken når den blir bløt osv.

    jeg handler en del på rimi siden de har begynt å merke med 50 % avslag på «gammel» mat..og det er genialt for meg som bare har meg selv å tenke på.

    jeg tror folk har blitt redde.av sjokk bilder fra restauranter og ting folk har funnet i mat,opplysning om hva sprøytemidler kan gjøre og sykdommer du kan pådra deg (f.eks. Salmonella). det blir et føre var samfunn.. dessverre…

  4. Maria sier:

    Helt enig med deg! Jeg tror kanskje dagens unge ikke er like godt opplært i hvordan matvarer egentlig skal lukte. Jeg har t.d ringt mamma for å høre om melk som var ett par dager over datoen kunne brukes i vaffelrøre..»lukter den godt?» – » ehhhmmm..vet ikke?». Og kyllingfilèt lukter jo alltid kjipt (eller?).

    Men så sent som i går spiste vi couscous som var flere måneder over dato til middag, for ikke å snakke om te med honning som er flere år gammel, og vi er like friske fremdeles ;)

    • Radiojente sier:

      Nei, vi er nok ikke det. Jeg har hatt flinke besteforeldre og foreldre som har visst å lære meg slike ting, så jeg har forsøkt å følge opp. Men mange har slektninger som er like «hysteriske» som dem selv og kaster mat ved første tegn til forringelse. Mat, utseende og lukt burde rett og slett være en del av heimkunnskapsundervisningen. Samfunnet har utviklet seg på en måte som gjør folk avhengige av at alt fortelles til dem. Få orker å prøve selv før de spør. Det er synd, så vi får håpe ForMat og flere avisartikler bidrar til å snu trenden.

  5. kitty sier:

    Jeg jobber på en ‘Jordbærpike’ kafe, og enkelte dager er det helt for jævlig å se på hvor mye mat vi kaster.
    Hjemme lager spiser jeg alt,og det eneste som havner i matavfallsdunken her hjemme, er potetskrell eller grønnsaker jeg har kjøpt i ferdigposer,som desverre har hatt en som var råtten og full av ‘pannelugg’.

    Vi får ikke ta med mat hjem,men noen kveldsvakter er det noen av oss som har en hemmelighet mellom oss der vi tar med oss mat hjem når vi skulle egentlig kastet det.
    Ellers,betaler vi som vanlig for maten. (heldigvis jobber sjeldent kvedlsvaktene)

    Vi prøver å ikke lage for mye mat til utstilling, men det blir desverre mye hver kveld med matavfall….

    • Radiojente sier:

      Ja, det er fælt å se all maten som går til spille. Vi kunne i det minste brukt det til grisefôr! Det er ofte vanskelig å beregne hvor mye mat som selges i løpet av en dag. Noen ganger går man tom, andre ganger har man mye igjen.

      Vi snek også med oss litt noen ganger, og av og til ble noe av maten satt ut til kantinebrukerne etter stengetid. Men det måtte selvfølgelig «holdes hemmelig».

  6. Meget interessant artikkel. Jeg vil gjerne også opplyse om at i Tyskland, og antageligvis flere andre steder i Europa, står ikke eggene i kjøledisken engang! Egg holder seg like godt på kjøkkenbenken.

    Anne-J

    • Radiojente sier:

      Det stemmer. Det anbefales at eggene er romtemperert når de brukes til baking for eksempel. Men holdbarheten er selvsagt lengre når de står kjølig.

  7. Ola dunk sier:

    Jeg kaster sjeldent mat, måker, kråker og skjærer er ikke spesielt kresne.
    Den vingede skare har ett hjørne i hagen.

    Enkelte av måkene er nesten tamme. Satt på brygga og spiste chips. Da jeg ikke
    orket mere chips så jeg tilbød posen til en måke rett ved. Den stakk hode ned i
    posen og spiste en halv pose chips.

    • Radiojente sier:

      Artig historie. Måkene spiser alt, så dem kan man alltid regne med, hehe. Vi har kanin, og han får alltid grønnsakene og frukten vi ikke klarer å spise. Han er heldigvis ikke like kresen som oss mennesker.

  8. Anders sier:

    Det var jo et oppløftende bra innlegg. Synd at de som kaster mat ikke får med seg dette.

  9. nina sier:

    Finlegg :)

    Jeg prøver å kaste mindre og mindre, blitt flinkere til å bruke rester :)

  10. tømrer sier:

    Når det kastes så mykje mat, tyder det på at matprisene er altfor lave.

  11. øyvind sier:

    Mat i norge er for billig og folk har for mye penger. Kaster aldri mat. Det har kun med planlegging å gjøre og litt kritisk sans. Spiser ost i dag som gikk ut på dato 19.februar og ingenting er galt med den :)

  12. Glenn sier:

    Er selv utdannet kokk så jeg vet de aller fleste måter å gjenkjenne «uspiselige» varer. Det som jeg tror de aller fleste kunne ha dratt nytte av i norge er å vite hva man kan gjøre med «nesten dårlige» matvarer. F.eks den bløte agurken du har liggende i kjøleskapet kan du lage en enkel dressing med. rømme + naturlig yoghurt med hvitløk + den bløte agurken så har du plutselig en «falsk» tzatsiki.
    Samme gjelder en hel haug med matvarer, melk som er utgådd på dato og enda ikke lukter surt kan du bruke til baking og det er bedre for glutenet i melet som lettere binder seg sammen i sure deiger. Hvor mange er det også som kaster epler, pærer osv istedet for å lage seg en frukt suppe til dessert eller lunch? eller koke litt saft på det før det faktisk bør kastes? Noe av det vi lærer på restaurant og matfag burde virkelig bli standar undervisning på ungdomsskolen skal vi få «kaste» kulturen bort i Norge.

  13. vaarloek sier:

    amen!

    jeg så Tristram på Aktuelt og det var en skikkelig aha-opplevelse, for jeg VET jo at vi kaster for mye mat og datomerkinga ikke er loven, men jeg er så påvirka av dette samfunnet jeg lever i, med all dets hysteri rundt renhet og plettfrihet, og totale fravær av evne til å forstå naturlige prosesser, som for eksempel forråtnelse. vi er livredde bakterier, smitte, sykdom, flekker på klærne, vi er livredde rynker og smerter og alt, og vi er redde for mat som ikke har godkjent stempel på seg.

    jeg skal bli mer bevisst på dette. og jeg håper bransjen endrer innstilling og prosedyrer. det er ikke vårt problem at vi kaster mat, vi har råd til det. men det er et problem for de som rammes av forhøyede matvarepriser pga av økt etterspørsel fordi vi kaster unna mengder med mat. og det er et problem for Verden.

    og til syvende og sist vil det bli et problem for oss også.

  14. Flott artikkel!
    Man burde absolutt få øynene opp for dette.
    Jeg jobbet i dagligvarebutikk tidligere og da hadde vi avtale med sauelaget om at de kunne hente det av svinn som de ønsket å bruke på kvelden når vi holdt på å stenge. Det syns jeg var en veldig flott løsning. Da hadde vi ca 1 bærepose i svinn om kvelden.
    I den dagligvarebutikken jeg jobbet i sist hadde vi igjennomsnitt 1 søppelsekk med svinn i brødvarer om kvelden.

  15. Olav Nordmann sier:

    Det bør heller rettes fokus mot matbransjen, og spesielt restaurant- og hotellbransjen.
    Der kastes det mer mat enn noen annet sted. Bare Restaurantene på Akerbrygge kaster vel mere mat enn hele Norge tilsammen.
    Det er en skam!

  16. siljeste sier:

    Ica forplikter seg til å ha minst tre butikkstekte brød tilgjengelig gjennom åpningstiden (loff og brytebrød regnes ikke med.) Vi har dager hvor vi kaster to søppelsekker med brødvarer, og sender et tosifret antall brød i retur i tillegg. Jeg kan ikke forstå at ikke det skal gå an for ansatte å kjøpe det mot en symbolsk sum ved dagens slutt, for eksempel.

    Før hadde vi en søppelkasse med påtrykket «mat til gris», men det forsvant. Tror det var fordi det var for lite lønnsomt å få det hentet. Huff, det er skammelig.

  17. Agleh Nosavggyrt sier:

    I dag tok jeg deg på kornet, og spiste en gammel, skikkelig skrukkete og myk paprika (den hadde hvertfall ikke skiftet farge). Jeg brukte den i spagettisaus, og det smakte helt greit! Dette hadde vanligvis vært noe jeg ville kastet for lengst (æsj, den har fått rynker!), men jeg ser jo nå at «gammel» mat fint kan brukes så lenge den ikke er blitt dårlig. Gnir meg i hendene over hvor mye penger jeg kommer til å spare de kommende år, nå som jeg har slutta med den stygge uvanen å KASTE MAT! (flott innlegg forresten:-D )

  18. Tilbaketråkk: Hurra for Radiojente | Radiojente

  19. Glenn sier:

    Hei!
    Søkte faktisk på Google om juice går ut på dato.. Hadde en uåpnet juice i kjøleskapet som er gått ut på dato for ca en mnd siden.. Kom akkurat fra en løpetur, og måtte bare ha noe og drikke vedsiden av kveldsmaten. Den smaker og ser ut som juice, jeg tar sjansen! :) Ha en fin kveld!

  20. Cathrine sier:

    Jeg lever på 125 kroner i uken på mat, Drikke, mat, og eventuelt godteri skal få plass i denne summen, dette hadde jeg aldri klart om jeg var en tilhenger av å kaste mat, jeg prøver og kaste så lite så mullig, jeg fryser frukt som senere kan brukes i smootie, jeg dele opp mat så jeg heller får mindre posrsjoner ( kan vell altid ta en skive eksta istedenfor å kasta masse mat)
    Middagsrester er fantastisk til lunsj dagen etterpå.!

    Og et supert tips til egg, du fyller en bolle med vann, legger egget oppi, om egget synker er det supert, om det flyter halveis opp kan det enda spises, men om det flyter og ingen deler av egget liger i bunden må det kastes.

    Jeg er enda ikke 20, ikke alle vi unge er råtasser i å kaste mat, noen av oss har fatisk litt vett i hode ^^

  21. Cathrine sier:

    Alt handler om å tenke litt lenger, en bare dagen etterpå, je gkjøper store poser, og ser etter tilbud, og jeg ljøper egentlig ikke godteri eller ting jeg ikke trenger, dette Hjelper veldig, jeg prøver også å spare mye av budskjettet slik at da når de tkommer gode tilbud kan jeg fylle frysen ^^

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s