Språkspalten #12: Hvordan kan du ha vondt i noen andres nese?

«Roy Kenny ble slått ned. Han har vondt i nesen hans». Jaha? Har Roy Kenny vondt i en annens nese? Hvordan er det mulig? Svar: Det er ikke mulig. Personen som står bak setningen vet tydeligvis ikke at det heter «nesen sin». For en taper. Og språktapere er det dessverre mange av. Slike feil gjør det vanskelig – i hvert fall for meg – å fokusere på det som er viktig i teksten. Dagens språkspalte handler om sin/sitt/sine.

I januar ble Salman Taseer, guvernør i Punjab-provinsen i Pakistan, skutt. Dette er bare én av flere henrettelser av kritiske røster i Pakistan. Saken er alvorlig, men Aftenposten klarer å få oppmerksomheten min over på noe helt annet enn pakistanske politikeres sikkerhet. De skriver nemlig:

I januar blir guvernøren i Punjab-proinsen Salman Taseer skutt og drept av hans egen sikkerhetsstyrke.

Her er det ikke bare dårlig setningsoppbygging. Det mangler også to komma, og bruken av «hans» er helt feil. Taseer ble altså drept av noen andres sikkerhetsstyrke (noe som også, selvfølgelig, er alvorlig)? Eller? Aftenposten hadde kommet unna med setningen dersom de hadde skrevet:

I januar blir guvernøren i Punjab-provinsen, Salman Taseer, skutt og drept av sin egen sikkerhetsstyrke.

Dagbladet har også flere slike blundere. Jordskjelvkatastrofen i Japan er mye omtalt, og vi får presentert ulike historier i avisene hver dag. Tusenvis har mistet hjemmene sine på grunn av tsunamien som etterfulgte skjelvet, og Dagbladet har gitt saken bred dekning:

60 år gamle Hiromitsu Shinkawa ble funnet flytende på taket av hans eget hus.

Joda, det stemmer. Det er Shinkawas hus. Hans hus. Men det går ikke an å si det på denne måten. Dagbladet burde ha skrevet:

60 år gamle Hiromitsu Shinkawa ble funnet flytende på taket av sitt eget hus.

Hvorfor det? spør du kanskje. Jo, det skal jeg fortelle dere: Vi bruker det refleksive eiendomspronomenet sin/sitt/sine når det peker tilbake på subjektet i setningen og subjektet er i tredje person, altså han/hun/det/de. «Han hentet sine bøker» betyr noe annet enn «han hentet hans bøker». I det siste tilfellet tok han en annen persons bøker, ikke sine egne. Dette blir enda tydeligere hvis vi begynner å blande «hun elsker sin mann» med «hun elsker hennes mann». Er det ikke litt kjedelig hvis venninna di elsker din mann i stedet for sin egen?

Per Egil Hegge har mange eksempler på denne feilen i boken «Lamme lår og sukker biter» fra 2009. Jeg synes en del av dem var så gode at jeg velger å bruke ett av dem selv: «Innen islam finnes det en kontinuerlig dynamikk som gjør at muslimer i Europa i økende grad vil avspeile deres europeiske bakgrunn.»

Hegge skriver at resonnementet i artikkelen går ut på at muslimer i Europa vil bli påvirket av den lokale, ikke-muslimske kulturen, og at de derfor i økende grad avspeiler sin europeiske bakgrunn. Hvis de avspeilet  deres europeiske bakgrunn, måtte det ha vært noen andre og ellers unevnte personers bakgrunn de avspeilet.

Denne styggedommen av en språkfeil kommer sannsynligvis fra engelsk. Engelsk er nemlig blant språkene som ikke har refleksivt eiendomspronomen, og dansk bruker det heller ikke når subjektet står i flertall. Det er likevel ingen unnskyldning for å blande det inn i norsk språk.

Disse konstruksjonene er derimot ikke alltid helt enkle på norsk heller. Hvem eier skrotet i denne setningen?: «Han ba henne bære ut skrotet sitt.»

Han er subjektet i setningen. Det er han som ber. Bære ut er et verbal, og det er hun som skal gjør det som det verbalet forteller om. Hun er altså det logiske subjektet til bære. De fleste vil sannsynligvis oppfatte det som at det er hun som skal bære ut sitt skrot og at hun ikke skal bære ut hans skrot. Men setningen er ikke helt entydig, så den må muligens gjøres klarere. «Han ba om at hun måtte bære ut skrotet sitt.» Da blir det hennes skrot, for nå er han subjekt i leddsetningen etter at. «Han ba om at hun måtte bære ut skrotet hans» endrer innlysende nok eiendomsforholdet og skrotet til hans.

Konklusjonen er: Tenk deg om når du skriver. Er setningen tvetydig? Skriv den om slik at budskapet kommer fram på en tydelig måte. Og hvems bok er det egentlig? Pers, din eller noen andres? Smak på setningen. Det sier seg ofte selv.

Var det forståelig? Kan dere være så snille og slutte med misbruket av hans/hennes/dets/min/sin/din/sitt/deres og så videre?

Hvis du vil vite mer, kan du f.eks. kjøpe Per Egil Hegges «Lamme lår og sukker biter». Den mannen er en stor inspirasjonskilde for meg (og det burde han være for deg også).

PS: Si fra dersom det skulle være noen feil i teksten. Det skulle tatt seg ut.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Språkspalten og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

10 svar til Språkspalten #12: Hvordan kan du ha vondt i noen andres nese?

  1. Veronica/Mentale Godtepose sier:

    Oj, jeg har vel lest det der flere steder selv ja. Men jeg håper og tror jeg skriver «sin». Hvis du spurte meg hvilken av de to mulighetene som var riktig så ville jeg sagt «sin». Det føltes bare rart og barnslig med «hans»!

  2. Merethe Heggset sier:

    Synes det er helt drøyt at folk som jobber som journalister gjør SÅ grove feil.

  3. Lene sier:

    SV: Jaha? Hvorfor det? (Metalfest)

  4. studentmor sier:

    E elsko dinæ språkspaltær! XD

    Du skal få være min personlige norsklærer for å sikre at jeg ikke går ut i skolen og lærer bort dårlig norskgrammatikk! ;)

  5. Ho Hege sier:

    AMEN.

  6. Jan Erlend sier:

    I Aftenposten-eksemplet står det «Punjab-proinsen». Enten har du sitert feil, eller så har du glemt av å nevne at du rettet det i den riktige versjonen av setningen.

    HAH!

    • Radiojente sier:

      Hahahaha! Fantastisk – og ikke minst – enda verre enn først antatt! Jeg lar være å rette det. Kommentaren din skal stå som en påle i all framtid. Et monument over det å påpeke feil.

  7. liseliten sier:

    Hans/sin bør være enkelt for de fleste, men det kan være verre med deres/sine.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s