Språkspalten #7: Garpegenitiv?

Alle nordmenn kjenner til uttrykk av typen «Geir sin båt». Dette er en måte å uttrykke eierforhold på som tradisjonelt har vært mest brukt vest og nord i landet. I andre landsdeler har en i stedet sagt «båten hans Geir» eller «Geirs båt». Den siste uttrykksmåten – såkalt s-genitiv – er den tradisjonelle i bokmålet. Eierforhold kan også uttrykkes med preposisjon, f.eks. «båten til Geir».

De fleste eiendomsuttrykkene som er nevnt i forrige avsnitt har vokst fram på nordisk grunn, uten påviselig påvirkning utenfra. Det gjelder derimot ikke garpegenitiven, «Geir sin båt». Språkrådets Arne Torp omtaler garpegenitiven som som en framgangsrik vestlending med kontinentale aner, og det må sies å være en passende beskrivelse.

På Vestlandet og i Nord-Norge har garpegenitiven nemlig lange tradisjoner i talemålet. Grunnen til at sin-konstruksjonen kalles garpegenitiv, er at den antas å stamme fra garpene, de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen. Språkrådet har mer bakgrunnsinformasjon og historie omkring dette for den som er interessert.

Garpegenitiv er tillatt i nynorsk, men i bokmål og riksmål unngår man det helst. Det er imidlertid et faktum at flere og flere ser ut til å finne sin-konstruksjonen akseptabel, særlig yngre mennesker. Korrekturavdelingen skriver at det på litt lengre sikt er sannsynlig at garpegenitiv blir godtatt i bokmål også. 

Ved eieform av lengre uttrykk, eller når et ord slutter på en s-lyd, føler mange at garpegenitiv er naturlig, kanskje fordi uttalen blir lettere. Dette er sannsynligvis grunnen til at garpegenitivens utbredelse vokser. Eksemplene under er hentet fra Korrekturavdelingens sider:

  • SAS sine ruter
  • Jimi Hendrix sine gitarer
  • Anders sin leilighet (Agnar Mykle)
  • Herdis sin spillelærerinne (Torborg Nedreaas)
  • Ole paa Volden sin Hest (Petter Dass)
  • Kadaveret av Martinus halskar sin ku (Knut Hamsun)
  • Den nye distriktslegen i Flatanger sin bryllupsaften (Cora Sandel)

Ifølge Per Egil Hegge oppfatter mange garpegenitiven som litt barnslig. Om en skal velge å bruke garpegenitiv eller ei (i skrift, vel å merke), er altså et spørsmål om en ønsker å støtte seg til tradisjonen eller ikke. Jeg på min side forsøker å unngå det, men det er ikke alltid like lett.

Bruker du garpegenitiv?

 
Kilder:
Aftenposten
Korrekturavdelingen
Språkrådet

Les også «Det heter ikke dagen’s middag!», et innlegg om genitivs-s og apostrof.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Språkspalten og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Språkspalten #7: Garpegenitiv?

  1. liseliten sier:

    Flere nye ord å lære :) Jeg bruker så å si alltid garpegenitiv i dagligtale (dialekt?), men helst aldri i skrift

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s