Kastrering av kanin

Da jeg var liten fikk jeg ikke lov til å ha dyr. «Alle de andre» barna hadde både katt, hund og kanin, mens jeg måtte nøye meg med et akvarium. På 13-årsdagen min skjedde det derimot noe som snudde alt dette på hodet. Tre av venninnene mine hadde kjøpt både kanin og bur til meg, og selv om foreldrene mine var skeptiske, hadde de ikke hjerte til å sende vekk den svarte, lille tassen. Kanina fikk bli. Siden den gang har kaninen vært et fast medlem av familien vår.

Men da jeg flyttet for meg selv ble kaninen værende hos foreldrene mine. Jeg hadde ikke tid til å ta meg av et kjæledyr alene og slo meg til ro med det. Helt til kjæresten min flyttet inn. Sammen bestemte vi oss for å kjøpe en ny kanin, og i juli 2010 hentet vi dvergvedderen Oskar hos Tropehagen Zoo på City Syd.

Oskar, knapt en måned gammel.

Nå er Oskar blitt stor gutt. Han er stort sett en snill og lydig kanin, men har i det siste skvettet mye urin rundt omkring. Oskar er innekanin, og det er ikke spesielt trivelig med tiss på tepper og i sofaen. Vi bestemte oss derfor for å kastrere ham. Akkurat nå befinner han seg på en smådyrklinikk. Jeg håper det har gått bra og at han ikke har det vondt når vi henter ham.

Jeg kommer sikkert til å skrive en del om kaninhold på bloggen. Mer om det praktiske rundt kastrering av hannkaniner kommer senere. I mellomtiden kan du lese mer her.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kanin og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Kastrering av kanin

  1. Tilbaketråkk: Men hvordan gikk det med Oskar? | Radiojente

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s